Mediene har mer makt enn det mange tror

Demokratiene rundt om i verden kan trues på mange måter, men i de senere årene har det blitt vanligere at mediene truer demokratiet. Dette har mange årsaker, deriblant økonomiske.

Mediene har som regel en liten rolle i store deler av det som skjer, både på positiv og negative måter. Mediene kan være med på å få saker frem i lyset, noe som er positivt, men de kan også bidra til at ting ikke blir rettferdig. Ser man på noen straffesaker er det flere ganger mediene dømmer den tiltalte før rettsaken har startet. Dette kan føre til at dommerne i saken blir påvirket, og saken blir ikke rettferdig. Likevel er det strenge regler i Norge for hvordan mediene skal fronte saker, hvem som skal stå ansvarlig, og ikke minst hvem som står som eiere av medieselskapet. 

            Jeg mener mediene i Norge er flinke til å ikke påvirke de demokratiske spillereglene vi følger i dette landet, men det finnes alltids forbedringspotensial. Når det nærmer seg valg er det ofte det er noen medier som blir litt partiske i sine utgivelser av saker, det både når det gjelder aviser, tv og radio. Jo mer tid en person eller et parti får i rampelyset med positiv omtale jo bedre er det. Ser man på tilstandene under presidentvalgene i USA er det den kandidaten med mest penger som vinner. Dette kommer av at den personen da har mulighet til å kjøpe seg mest tid i rampelyset. Sånn er det ikke i Norge grunnet at vi har et annet lovverk, men det kan likevel bli urettferdigheter. Men det er ikke bare innen valg av politikere mediene ofte har et ord med i spillet. Tar man E6-utbyggingen langs Mjøsa er dette en sak mediene i nærområdet brukte mye tid på, og da først og fremst på de som var motstandere av utbyggingen. Akkurat i denne saken førte ikke medienes press mot politikerne frem, men i mange saker gjør de det. Og på mange måter skjønner jeg at politikere kan bli påvirket av mediene, ofte er det folkets mening som kommer frem her, og derfor er det lett å bli påvirket. Dette gjør at et valg som i utgangspunktet skal være demokratisk i en mindre forsamling blir påvirket av det mediene fremstiller.  Derfor er det desto viktigere at mediene prøver å forholde seg til regelverket som er, og at de er så objektive og så lite partiske som mulig.

            I Norge kan man ikke eie mer enn en tredjedel av en mediebedrift. Dette gjør at ingen får monopol på et kjøpemarked. Hvis det hadde vært mulig å få monopol på et kjøpemarked kunne dette resultert i en veldig trangsynt fremstilling av saker og meninger, og dette igjen kunne ført til at de demokratiske spillereglene kunne blitt truet. Det var på grunn av at dette ikke skulle skje at medieeierskapsloven trådte i kraft i 1999. Og slik jeg ser det er det veldig bra medieeierskapsloven er slik den er. Jeg ser for meg et lite variert bilde av det som blir fremstilt i mediene om noen hadde kontrollert et helt kjøpemarked. Som det ble sagt i filmen som omhandlet tidligere statsminister i Italia, Silvio Berlisconi, kommer det tydelig frem at hans eierskapsforhold i italienske medier ble brukt aktivt for å fremme hans politiske syn. Vi kunne hatt det samme i Norge om det ikke hadde vært for medieeierskapsloven vi har.

 

Men jeg mener også at mediene i Norge har også en veldig viktig rolle når det gjelder demokratiet. Mediene er med på, som jeg nevnte i starten, alle saker, både positive og negative. Dette fører til at befolkningen får et større innblikk i hva som skjer, og igjen får de et bedre grunnlag til å prøve å påvirke ved eventuelle valg. Hadde vi ikke hatt medier i Norge ville kanskje ikke partioppsetningen på stortinget vært slik det er i dag. Dette kommer av at da ville partiene kun frontet de populistiske sakene sine, og ikke sakt noe om de mindre populære. Men når mediene fungerer sånn som de gjør i dag, trekker de frem både de gode og dårlige sidene ved hvert parti. Dette gjør at velgerne får en mulighet til å se et helhetlig bilde av partienes meninger. Dette ville ikke vært mulig hvis vi ikke hadde en medieeierskapslov som vi har. Da kunne et parti som FRP drevet sin propaganda med populistiske saker uten at kjøpemarkedet som de styrte fikk høre noen ting som helst om de heller negative sakene de står for.

 Ser vi på hvordan det kunne vært i Norge uten medieeierskapsloven ser vi at det fort kunne blitt tilstander der en bedrift, eller en person eier mer enn femti prosent av et avis opplag eller seer – eller lyttertall. Dette ville ført til store ulemper i et ellers demokratisk samfunn.  Det ville betydd at kun denne bedriften, eller personens mening eller synspunkter ville kommet frem. Dette er ikke bra for demokratiet, og det vil i mange tilfeller gjøre avis, tv og radio verden kjedelig mener jeg.

           

Medienes makt

Medienes makt har økt mer og mer de siste årene. Dette er det naturlig nok flere årsaker til, kanskje den største er internettet. Før var det kun papiraviser og radio, i dag har vi internett, ukeblader og ikke minst tv. Dette gjør at mediene er dem som får frem sin "mening" til det største publikummet. På sett og hvis er det noen som er avhengi av at mediene har denne makten til å spre en nyhet, eller en begivenhet på måten som blir gjort. Hvis vi ser på en politiker som vil få frem en mening for folket, er han, eller hun, avhengi av at et medium (en avis, radio eller en tv-kanal) dekker denne saken, og sprer politikeren sin mening. Det er her makten til mediene delvis kommer inn. Mediene kan velge og ikke dekke nyheten, evt unnlate og vise den, og dermer har mediene brukt sin makt på å velge hva de vil pubilisere, og hva de ikke vil pubilisere. Mediene har også den muligheten at de kan pubilisere saker som noen ikke vil skal bli pubilisert, selvfølgelig må det tas hensyn, som eksempel og ikke bryte med det som står i Vær Varsom Plakaten, men er det saker som er viktig for folket, kan mediene velge og pubilisere dette.
Medienes funksjon er deriblant og være vaktbikje ovenfor de tre statsmaktene, stortinget, regjeringen og domstolene. Det er tildels derfor mediene kalles den fjerde statsmakt. Mediene passer på så de tre statsmaktene ikke begår lovbrudd ovenfor enkeltmennesker, eller gjør lovbrudd ovenfor grupper. Når mediene følger med på den måten de gjør, betyr det at de har stor makt. Det å kunne spre et budskap til et stort publikum på kort tid(radio og tv) er verdifult. Eksempel på der mediene har brukt kort tid på å dekke en uventet begivenhet var under terroraksjonen 11. september 2001. Det tok ikke lang tid før denne saken ble bevilget mye tid på tv og radio i Norge. Hvor mye tror du den allmenne mann på gata hadde hørt om stortingsvalget om det ikke hadde vært for mediene? Med dette mener jeg at stort sett alt vi hører om, som vi ikke selv har opplevd, bli formidlet til deg via et eller annet type medium. Hvis mediene velger og kutte ut en sak, vil du sannsynlighvis ikke høre noe om den. Jeg hører aldri om en ulykke som har skjedd i Japan, så sant det ikke er nordmenn innblandet i ulykken. Men selv om det ikke står noe om det i noen avis, eller blir referert til det på nyhetene, skjer det jo ulykker der som overalt ellers. Med dette mener jeg at mediene prioriterer de sakene som gagner leserne, og det er selvfølgelig helt riktig av dem og gjøre. Men dette kan føre til at mange ikke får med seg viktige hendelser som skjer utenfor landets grenser.

Medienes makt er veldig stor, og jeg tror den kommer til og bli enda større i årene som kommer. Selv om en person i utgangspunktet er uskyldig til det mottsatte er bevist, kan mediene velge likevel velge og "dømme" personen før det er noen dom i saken. Dette er kun et eksempel, men mediene har ekstrem stor påvirkningskraft, og i noen tilfeller kan dette være til skade for folket. Men det er ikke noe annet og gjøre enn å vente og se hva som skjer, kanskje får mediene mer makt, kanskje får de mindre.

Nyhetenes mening

Nyheter er noe som er rundt oss til en hver tid. I aviser, på radio og på tv. Vi kommer ikke bortifra at nyheter preger mye av vår verdag, i alle fall min. Jeg MÅ lese nyheter på morgenen. Om det er en papiravis eller om det er en nettavis er ikke så nøye, bare det er nyheter. Jeg tror jeg fort bruker en time hver dag på å lese forskjellige nyheter. Alt fra nyheter om økonomi og helse til skikkelig kjendis nytt. Stort sett alt er av interesse. Jeg kjenner mange som har lakt til seg vaner at de på morgenen setter på kaffetrakteren, for så å sette på seg skoene og hente avisen. Hvis de ikke får gjort dette, påvirker dette dem hele dagen. Dette betyr jo at nyheter er viktig for veldig mange. Nyhetene gjør så vi har noe å snakke om. For mange er nyheter det som er samtaleemnet under pausene på jobbe, over middagen med familien eller på fritiden med venner. Så hvilke nyheter er det folk er opptatt av? Dette er naturlig nok håpløst å svare på, det varierer så utrolig mye. Man er selvfølgelig opptatt av de nyhetene som påvirker deg, eller som er av den art at det interesserer deg. Jeg leser ikke nyheter om en lokal sak på Hamar, for det interesserer ikke meg. Da bruker jeg heller tid på ting som har skjedd i mitt nærmiljø og jeg har interesse av.

Så hva leser jeg av nyheter? Jeg er ingen kresen nyhetsleser, jeg kan vel si at jeg er en allrounder. Det høres kanskje spesielt ut, men jeg kan lese nesten alt av nyheter. Hvis jeg ser en interesang overskrift, ja da leser jeg artikkelen eller innleget. For meg er overskrift og bilder veldig viktig. I tillegg er jeg er veldig glad i "slarv"-nyheter. Spesielt om det er nyheter der jeg vet hvem som er innblandet. Eks om det er en i Trysil som har mistet førerkortet i en fartskontroll. Sånt kommer ofte frem som en notis, da er det ekstra moro og lese. For da vet du hvem det dreier seg om. Det samme blir det med de to cowboyene i Kongo. Hvis vi ikke kunne identifisert de to hadde ikke jeg i alle fall brukt noe tid på den saken. Det er noe med det at jeg må kunne identifisere meg med de innvolverte. Dette tror jeg ikke er noe spesielt ved meg, sånn tror jeg det er mange som føler det. Man klarer og sette alt i et helt annet perspektiv hvis man kan identifisere seg enten med saken eller de involverte.
Så hvis jeg skal komme med en konklusjon på hva jeg leser av nyheter og hvordan nyheter påvirker meg, da må det bli at jeg stort sett starter og lese på alt jeg kommer over, men er saken uinteresang, da skipper jeg over til enten neste artikkel, eller blar om i avisen. Nyheter er veldig viktig for meg, og jeg ville følt et savn om jeg ikke fikk med meg nyhetene. Jeg er en person som er iherdig etter å utveksle meninger og synspunkter om veldig mye, og for å klare og holde diskusjoner på et seriøst og skikkelig nivå, ja da må man være "opplyst". Jeg bli opplyst gjennom nyheter, og diskuterer dem gjerne i ettertid. Så i bunn og grunn påvirker nyheter meg veldig mye. Jeg hadde ikke vært den personen jeg er i dag om det ikke hadde vært for nyhetene.

Har mediene noe med ungdommens spiseforstyrrelser å gjøre?

Ukeblader og reklameselskap får i dag skylden spiseforstyrrelser blant barn og unge. Er det riktig at disse skal få skylda, eller burde hvert enkelt menneske ta skylda for sine handlinger selv?

Dagens ungdom leser mye ukeblader og ser mange reklamer, både på tv og ellers. Det er en kjent sak at i de fleste reklamer brukes modeller som er syltynne, og i medienes øyne, perfekte. Dette er noe som bekymrer mange. Mange barn og unge lar seg påvirke av disse reklamene. Hvordan kan jeg få samme utseende som den modellen, tenker mange, spesielt jenter. Tankene faller ofte på den letteste utveien, spise mindre. Dette høres i utgangspunktet ikke så farlig ut. Spise litt mindre søtsaker og litt mindre brus er vel noe ikke bare de unge har godt av. Men det er når det går lenger enn dette, og det bikker over til at man nesten ikke spiser noen ting at ting kan bli farlig. Veien fra det å spise litt mindre til å sitte igjen med spiseforstyrrelser er kort. Hvem skal ta ansvaret for dette? Er det reklamebransjen, foreldrene eller ungdommen selv?

Reklamebransjen burde helt klart ta et større ansvar når det gjelder saken rundt spiseforstyrrelser, det mener i alle fall de fleste foreldre som har, eller har hatt ungdom med spiseforstyrrelser. Hvis reklamebransjen hadde brukt litt mer varierende modeller, i størrelse, ville sannsynelig hvis antall unge med spiseforstyrrelser gått ned. I dag er det opptil 47 000 ungdom under 18 år som sliter med en eller annen type spiseforstyrrelse. Dette er et alt for høyt tall. Hvorfor skal reklamebransjen bare bruke radmagre modeller, hvorfor kunne de ikke brukt modeller som ser litt mer ut som en normal person? Reklamebransjen hevder at salget av de aktuelle varene ikke er like høye hvis man bruker en ”stor” modell. Dette kan nok medføre riktighet, men hadde reklamebransjen gått over til å bruke ”normale” mennesker i alle sine reklamer over en litt lengre periode, ville nok kjøperne tilpasset seg, og salget ville vært den samme.

Reklamebransjen på sin side er ikke helt enige med foreldrene i denne saken. De mener det er tynne modeller som selger. Det er naturligvis derfor de bruker dem. Flere ganger har reklamebransjen beklaget at de kommer med vrangforestillinger om hva som er en ideell kropp. Men hva er egentlig en ideell kropp? Det er et definisjonsspørsmål som er veldig vanskelig å svare på. Er man født tynn, og lever et sundt liv, ja da er det en ideell kropp for den personen. Er man født litt kraftig, lever et sundt liv og har det bra med seg selv, ja da er det den ideelle kroppen for den personen. Men, reklamebransjen må naturlig nok spille på de midlene de kan for å tjene mest mulig penger. Sånn er det innenfor alle bransjer, man må spille på de kortene man har for å tjene penger. Det er ikke alle virkemidler som er like godt likt blant alle, men sånn er det jo med alt. Det er mange som ikke liker oljeboring også, men det blir likevel akseptert i det store og det hele.

Mitt synspunkt i denne saken er at reklamebransjen burde ta på seg litt mer ansvar når det gjelder spiseforstyrrings problemet vi har i dagens samfunn. Det hadde vært en ide å bruke litt andre modeller på reklame som er rettet spesielt mot unge. Og hva er nødvendigheten av å ha en supertynn modell til å reklamere for vaskemiddel? Jeg synes det er helt greit at det blir brukt modeller med såkalt ideal kropp i undertøysreklamer, men jeg ser ikke nødvendigheten i en reklame for matvarer for å bruke det som eksempel. Jeg mener sammenhengen mellom idealkroppene som blir fremstilt i media har en stor sammenheng med samfunnets ungdom med spiseforstyrrelser. Ungdom i alderen der kroppen er i stor utvikling er lett påvirkelig, og de har derfor lett for å bli påvirket av ting de ser i ukeblader og på tv. Reklamebransjen burde derfor bli litt flinkere til å være mer kritisk til hva slags reklame som blir rettet til ungdom.


Hvis vi sammenfatter dette temaet, så er det helt klart en sammenheng mellom medienes bruk av syltynne modeller og mange ungdommers spiseforstyrrelser. Det går ikke an å legge all skylda på mediene, men de må ta en stor del av skylden. Hadde det ikke vært fokusert så mye på kropp i reklamer, ville problemene med spiseforstyrrelser vært mye mindre.



Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse#.C3.85rsaker_til_spiseforstyrrelser