Har mediene noe med ungdommens spiseforstyrrelser å gjøre?

Ukeblader og reklameselskap får i dag skylden spiseforstyrrelser blant barn og unge. Er det riktig at disse skal få skylda, eller burde hvert enkelt menneske ta skylda for sine handlinger selv?

Dagens ungdom leser mye ukeblader og ser mange reklamer, både på tv og ellers. Det er en kjent sak at i de fleste reklamer brukes modeller som er syltynne, og i medienes øyne, perfekte. Dette er noe som bekymrer mange. Mange barn og unge lar seg påvirke av disse reklamene. Hvordan kan jeg få samme utseende som den modellen, tenker mange, spesielt jenter. Tankene faller ofte på den letteste utveien, spise mindre. Dette høres i utgangspunktet ikke så farlig ut. Spise litt mindre søtsaker og litt mindre brus er vel noe ikke bare de unge har godt av. Men det er når det går lenger enn dette, og det bikker over til at man nesten ikke spiser noen ting at ting kan bli farlig. Veien fra det å spise litt mindre til å sitte igjen med spiseforstyrrelser er kort. Hvem skal ta ansvaret for dette? Er det reklamebransjen, foreldrene eller ungdommen selv?

Reklamebransjen burde helt klart ta et større ansvar når det gjelder saken rundt spiseforstyrrelser, det mener i alle fall de fleste foreldre som har, eller har hatt ungdom med spiseforstyrrelser. Hvis reklamebransjen hadde brukt litt mer varierende modeller, i størrelse, ville sannsynelig hvis antall unge med spiseforstyrrelser gått ned. I dag er det opptil 47 000 ungdom under 18 år som sliter med en eller annen type spiseforstyrrelse. Dette er et alt for høyt tall. Hvorfor skal reklamebransjen bare bruke radmagre modeller, hvorfor kunne de ikke brukt modeller som ser litt mer ut som en normal person? Reklamebransjen hevder at salget av de aktuelle varene ikke er like høye hvis man bruker en ”stor” modell. Dette kan nok medføre riktighet, men hadde reklamebransjen gått over til å bruke ”normale” mennesker i alle sine reklamer over en litt lengre periode, ville nok kjøperne tilpasset seg, og salget ville vært den samme.

Reklamebransjen på sin side er ikke helt enige med foreldrene i denne saken. De mener det er tynne modeller som selger. Det er naturligvis derfor de bruker dem. Flere ganger har reklamebransjen beklaget at de kommer med vrangforestillinger om hva som er en ideell kropp. Men hva er egentlig en ideell kropp? Det er et definisjonsspørsmål som er veldig vanskelig å svare på. Er man født tynn, og lever et sundt liv, ja da er det en ideell kropp for den personen. Er man født litt kraftig, lever et sundt liv og har det bra med seg selv, ja da er det den ideelle kroppen for den personen. Men, reklamebransjen må naturlig nok spille på de midlene de kan for å tjene mest mulig penger. Sånn er det innenfor alle bransjer, man må spille på de kortene man har for å tjene penger. Det er ikke alle virkemidler som er like godt likt blant alle, men sånn er det jo med alt. Det er mange som ikke liker oljeboring også, men det blir likevel akseptert i det store og det hele.

Mitt synspunkt i denne saken er at reklamebransjen burde ta på seg litt mer ansvar når det gjelder spiseforstyrrings problemet vi har i dagens samfunn. Det hadde vært en ide å bruke litt andre modeller på reklame som er rettet spesielt mot unge. Og hva er nødvendigheten av å ha en supertynn modell til å reklamere for vaskemiddel? Jeg synes det er helt greit at det blir brukt modeller med såkalt ideal kropp i undertøysreklamer, men jeg ser ikke nødvendigheten i en reklame for matvarer for å bruke det som eksempel. Jeg mener sammenhengen mellom idealkroppene som blir fremstilt i media har en stor sammenheng med samfunnets ungdom med spiseforstyrrelser. Ungdom i alderen der kroppen er i stor utvikling er lett påvirkelig, og de har derfor lett for å bli påvirket av ting de ser i ukeblader og på tv. Reklamebransjen burde derfor bli litt flinkere til å være mer kritisk til hva slags reklame som blir rettet til ungdom.


Hvis vi sammenfatter dette temaet, så er det helt klart en sammenheng mellom medienes bruk av syltynne modeller og mange ungdommers spiseforstyrrelser. Det går ikke an å legge all skylda på mediene, men de må ta en stor del av skylden. Hadde det ikke vært fokusert så mye på kropp i reklamer, ville problemene med spiseforstyrrelser vært mye mindre.



Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse#.C3.85rsaker_til_spiseforstyrrelser